Oversikt over antall pasienter kliniske behandlingsstudier per år, fordelt på sykehus.

Kun pasienter som mottar helsehjelp i spesialisthelsetjenesten telles som studiedeltakere. I randomiserte studier inkluderer dette pasienter randomisert til placebo eller til kontrollgrupper som for eksempel mottar standardbehandling. Det gjelder både polikliniske og inneliggende pasienter. Friske frivillige som ikke mottar helsehjelp telles ikke.

Pasienter i kliniske behandlingsstudier

Oversikt over antall legemiddeluprøvinger, fordelt på fase.

Kliniske behandlingsstudier (KBS) registreres i to undergrupper: Legemiddelstudier fase I-IV, som defineres i henhold til gjeldende regelverk, og andre kliniske behandlingsstudier, som defineres som en klinisk intervensjonsstudie som gjelder andre behandlingstiltak enn legemiddelbehandling (fysiske inngrep, ioniserende stråling, fysioterapi eller annen type intervensjon).

Antall legemiddelutprøvinger fordelt på fase

Figuren under viser antall kliniske behandlingsstudier per år, fordelt på helseregion.
Bruk venstre-menyen for å endre årstall.

Kliniske behandlingsstudier i helseforetakene

Cristin

Datagrunnlaget inneholder oversikt over antall kliniske behandlingsstudier per år, antallet inkluderte pasienter, KI-poeng, Pasientpoeng og KBS-poeng. Tallene er basert på årlig rapportering i helseforetakene på antall nye pasienter inkludert i kliniske behandlingsstudier. Resultatene fra denne rapporteringen danner grunnlag for indikator for kliniske behandlingsstudier i det nasjonale systemet for resultatbasert finansiering i helseforetakene.

2019

2020

2021

2022

Årstall

Andre KBS

I (human farmakologi)

II (terapeutisk utprøving)

III (terapeutisk bekreftelse)

IV (terapeutisk bruk) - Ikke-intervensjonsstudie

IV (terapeutisk bruk) - Intervensjonsstudie

IV (terapeutisk bruk) – Intervensjonsstudie

tyskland

404-title

about-aggregation

about-definitions-and-statistics

about-monitor

about-page-content

Første versjon av monitoren ble lansert i november 2016. Den vil bli fortløpende oppdatert etter hvert som nye statistikk-kilder blir tilgjengelig og eksisterende statistikk blir oppdatert. Initiativet til monitoren ble tatt i <a href="http://www.forskningsradet.no/prognett-helseomsorg21/Forside/1253985487298">HelseOmsorg21-strategien</a> og fulgt opp gjennom regjeringens handlingsplan for oppfølging av strategien. Regjeringens handlingsplan understreker at monitoren "Skal gi et løpende og formålstjenlig kunnskapsgrunnlag om ressursbruk, resultater og effekter av forsking og innovasjon innenfor helse og omsorg og har på lengre sikt som ambisjon å dekke alle aktørene. Monitoren skal inneholde indikatorer som omfatter alle satsingsområdene i HelseOmsorg21-strategien". Målet med monitoren er derfor å gi et så heldekkende bilde som mulig. I første versjon benyttes foreliggende statistikk fra nasjonale statistikkprodusenter, herunder SSB, NIFU, CRIStin og Folkehelseinstituttet. I tillegg inngår statistikk fra virkemiddelaktørene, blant annet Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Nært samarbeid med de som bidrar med statistikk er en forutsetning for at monitoren skal holde et høyt kvalitetsnivå. <h3>Videreutvikling</h3> Eksisterende statistikk er ikke tilstrekkelig til å belyse alle sider ved det som tas opp i HelseOmsorg21-strategien. Et eksempel er at det hittil har vært relativt dårlig statistikk for forskning og innovasjon i og for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Et annet at utviklingen i helsenæringen, med nye bedrifter og forskningsområder, ikke fullt ut reflekteres i eksisterende statistikk. Et tredje eksempel er at Health Research Classification System (HRCS), som benyttes for å klassifisere hvilke helsekategorier det forskes på. Dette systemet er foreløpig ikke tatt i bruk for all helseforskning og dekningen bør utvides. For at monitoren skal fylle sin funksjon er det igangsatt utviklingsarbeid på disse og andre områder slik at statistikken kan bli bedre. I og med at hovedmålene med all forskning og innovasjon på dette området er bedre helse i befolkningen og bedre helse- og omsorgstjenester, er det også en utfordring å få fram statistikk og indikatorer som viser sammenhengen mellom innsatsfaktorer og forbedringer på samfunnsnivå. Det er også andre områder der statistikkgrunnlaget kan forbedres, eller der eksisterende statistikk kan presenteres på nye og mer informative måter. Det er tanken at monitoren skal videreutvikles til å dekke helse og omsorg i enda større bredde. Vi mottar derfor gjerne <a onclick=" window.scrollTo(0,document.body.scrollHeight);">forslag til forbedringer</a> eller nye elementer som kan bidra til å gjøre neste versjon bedre. HelseOmsorg21-monitor er utviklet og driftes av <a href="https://www.forskningsradet.no/">Norges forskningsråd</a> på oppdrag fra <a href="https://www.regjeringen.no/no/dep/hod">Helse og omsorgsdepartementet</a>. Den tekniske utviklingen er gjort av <a href="https://netcompany.no/">Netcompany</a>.

about-page-ingress

HelseOmsorg21-monitor (HO21-monitor) skal vise statistikk om forsknings- og innovasjonsaktiviteter innenfor helse og omsorg i Norge. Gjennom å vise statistikk om blant annet befolkningens sykdomsbyrde, ressurser til forskning og innovasjon, og resultater fra aktivitetene, skal monitoren bidra til et godt kunnskapsgrunnlag for beslutninger på alle nivåer. 

about-page-title

aggregation

aggregation-settings

aggregations

bar-chart

bar-chart-description

Hold musepekeren over en søyle for mer informasjon.

bar-grouped-chart

bar-grouped-chart-description

bar-stacked-chart

bar-stacked-chart-description

contact-page-content

Norges forskningsråd;Postboks 564, 1327 Lysaker;Drammensveien 288, 0283 Oslo;22037000;22037001;post@forskningsradet.no

contact-page-title

contact-us

cookies

cookies-page-content

Informasjonskapsler kan gi nettsteder verdifull innsikt i hvordan
 brukere benytter siden. HelseOmsorg21-monitor (HO21-monitor) bruker informasjonskapsler i våre nettløsninger. HO21-monitor vil aldri benytte denne informasjonen til å finne en enkeltbrukers mønster eller forsøke å indentifisere brukere.

HO21-monitor bruker informasjonskapsler til følgende formål:
<ul>
 <li>Avgjøre hvilke data som er populære og bør/kan kvalitetssikres eller utvides</li>
 <li>Avgjøre hvilke funksjoner som er populære og bør/kan kvalitetssikres eller utvides</li>
 <li>Kunne identifisere kilder til feil</li>
 <li>Bedre kunne avdekke og diagnostisere feil</li>
</ul>
HO21-monitor får sin statistikk fra Google Analytics. Det medfører at din bruk av våre nettsider, inklusiv din ip-adresse, kan bli overført til Google. HO21-monitor benytter Google Analytics sin anonymiseringsfunksjon som sørger for at de siste sifrene i brukerens IP-adresse blir maskert ved innsamling. IP-maskeringen skjer så snart data er mottatt av Google Analytics' innsamlingsverk, før det blir lagret, og blir behandlet i tråd med Googles personvernpolicy.

<ul>
 <li>_ga: Statistikk: Skiller brukere via en anonym identifikator</li>
 <li>_utma: Statistikk: Skiller brukere og brukersesjoner</li>
 <li>_utmz: Statistikk: Lagrer trafikkilden eller kampanjen som forklarer hvordan brukeren nådde siden.</li>
</ul>

<h3>Slik kan du slette informasjonskapsler</h3>
Ønsker du å slette informasjonskapslene eller sørg for at det ikke blir lagret flere, kan du endre innstillingene i nettleseren din. Finn din nettleser i lenkene under og følg den for å se hvordan å slette dine informasjonskapsler
<ul>
 <li><a href="https://support.google.com/chrome/answer/95647">Informasjonskapsler i Chrome</a></li>
 <li><a href="http://windows.microsoft.com/nb-no/internet-explorer/delete-manage-cookies#ie=ie-11">Informasjonskapsler i Internet Explorer 11</a></li>
 <li><a href="http://windows.microsoft.com/nb-no/internet-explorer/delete-manage-cookies#ie=ie-10">Informasjonskapsler i Internet Explorer 9 og 10</a></li>
 <li><a href="http://windows.microsoft.com/nb-no/internet-explorer/delete-manage-cookies#ie=ie-8">Informasjonskapsler i Internet Explorer 8</a></li>
 <li><a href="https://support.mozilla.org/en-US/kb/delete-cookies-remove-info-websites-stored">Informasjonskapsler i Mozilla Firefox</a></li>
 <li><a href="http://support.apple.com/kb/HT1677?viewlocale=no_NO">Informasjonskapsler i Safari</a></li>
 <li><a href="http://help.opera.com/Windows/8.51/nb/cookies.html">Informasjonskapsler i Opera</a></li>
</ul>

cookies-page-title

data-provider

data-providers

data-source

data-source-export

data-source-private

data-source-too-big

Datagrunnlaget er for stort til å vises i nettleseren. Gå til toppen av siden for å laste ned datasettet til en fil.

data-source-used-in

data-sources

definition-page-content

HelseOmsorg21-monitor viser statistikk fra ulike kilder. I og med at det ikke finnes noen nasjonal eller internasjonal avgrensning av helse og omsorg for statistikkbruk, vil det uunngåelig være slik at det ikke er samme definisjon som legges til grunn for all statistikken som presenteres. Det er derfor viktig å være oppmerksom på hvilke definisjoner og avgrensninger som legges til grunn for de figurene som presenteres. Så langt det er mulig redegjøres det for statistikkgrunnlaget i presentasjoner av figurer, i fotnoter og via lenker til statistikkprodusentene. I og med at grunnlaget for statistikken varierer, er det heller ikke alltid mulig å gjøre sammenligninger på tvers av statistikk-kildene eller beregne indikatorer på tvers av ulike kilder. Generelt bør man utvise varsomhet ved sammenstillinger og være observant overfor de avgrensninger og metodiske forhold som ligger til grunn for den aktuelle statistikken. <h3>Sektorinndeling</h3>I monitoren deles det i hovedsak inn i fire FoU-utførende sektorer:<ul><li>Næringslivet: omfatter foretak som er markedsprodusenter av varer og tjenester rettet mot økonomisk fortjeneste.</li><li>Instituttsektoren: omfatter næringslivsrettede og offentlig rettede forskningsinstitutter samt enheter med FoU som del av sin virksomhet, samt museer.</li><li>Universitets- og høgskolesektoren: omfatter institusjoner som tilbyr høyere utdanning; universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler.</li><li>Helseforetak: omfatter helseforetak med universitetssykehusfunksjon, helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private ideelle sykehus. </li></ul>Helseforetakene er ikke skilt ut som egen sektor i alle typer statistikk. Der denne inndelingen ikke er mulig inngår helseforetak med universitetssykehusfunksjon i universitets- og høgskolesektoren, mens øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus inngår i instituttsektoren.<h3>Nærmere om FoU-statistikken for helseforetakene</h3>FoU-statistikken for helseforetakene bygger på materiale fra et eget, underliggende målesystem for ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) som er utviklet for spesialisthelsetjenesten, det vil si helseforetak og private, ideelle sykehus. Målesystemet ble etablert på initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og de regionale helseforetakene (RHF), etter at Staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra 2002. Målesystemet dekker i prinsippet all ressursbruk til FoU i spesialisthelsetjenesten, og er samordnet med den øvrige FoU-statistikken. Målesystemet dekker i prinsippet også alle FoU-utførende enheter i spesialisthelsetjenesten i Norge, i alt 38 rapporteringsenheter i 2014. Av disse var 23 organisert som helseforetak, og av disse igjen var seks godkjente universitetssykehus. De øvrige 15 enhetene var private, ideelle sykehus som hadde driftsavtale med et RHF. De fire RHFene inngår også i målesystemet. Private, kommersielle sykehus inngår derimot ikke, men regnes til næringslivet.Det underliggende målesystemet er lagt opp etter regnskapsprinsippet. Det er derfor stilt tilleggsspørsmål om årets avskrivninger og årets investeringer for å kunne regne om økonomitallene til og presentere dem etter kontantprinsippet, som ligger til grunn i FoU-statistisk sammenheng. En hovedforskjell på de to prinsippene er at i henhold til kontantprinsippet skal alle anskaffelser avskrives fullt ut i anskaffelsesåret, mens de etter regnskapsprinsippet kan fordeles på flere år etter gjeldende avskrivningsregler. For å «oversette» innrapportert materiale til kontantprinsippet har man valgt å benytte en forholdsvis grov tilnærming, som innebærer at årets avskrivninger trekkes ut av driftskostnadene. Til driftskostnader, eksklusive avskrivninger, legges så årets investeringer. Som mål for investeringer brukes anskaffelsesverdien på varige driftsmidler, det vil si utstyr, instrumenter, bygg og anlegg med videre. <h3>Fagområder</h3>Generelt er det slik at helsen påvirkes av en rekke faktorer, og det finnes ingen enkel og naturlig avgrensing av forskning og innovasjon relatert til helse eller helse og omsorg. En kjerne utgjøres av den medisinske og helsefaglige forskningen rettet mot å forstå og forbedre helsen, men området omfatter også forskning innenfor en rekke andre fag knyttet til helse- og omsorgstjenester (f.eks. innen administrasjon og ledelse, teknologi og IT-tjenester). Det kan også finnes mye helserelevant forskning innenfor fag eller områder som ikke primært er helserettet, men som påvirker helsen (knyttet til næringsmidler eller fysiske omgivelser, reduksjon av forurensning osv.). Spørsmål om avgrensninger melder seg i alle grenseområder, f.eks. om hvor grensen går for når grunnleggende biologisk forskning (f.eks. genetikk) bør regnes som helserettet. På tjenestefeltet er det en avgrensning til sosiale tjenester og andre velferdsordnin¬ger (som ikke inngår i monitoren).En vesentlig del av statistikken som presenteres i monitoren omfatter FoU-aktivitet innenfor fagområdet medisin og helse. Fagområdet omfatter basale medisinske/odontologiske fag, klinisk medisinske fag, helsefag, klinisk odontologiske fag, idrettsmedisinske fag og andre og felles fag innenfor medisin og helsefag.Opplysningene om fagområdefordelinger innhentes på noe ulike måter fra de ulike sektorene. Miljøene i UoH-sektoren og instituttsektoren blir bedt om å foreta en prosentvis fordeling av FoU-aktivitetene sine på fagområder i spørreskjemaet for FoU-statistikken. Fra UoH-sektoren innhentes dessuten opplysninger om disiplin eller faggruppe, dvs. man går et nivå lenger ned og ber om fordelinger innenfor f.eks. medisin og helsefag. Med bakgrunn i svarene gis enheten en fagkode etter et mest-kriterium; der et institutt oppgir mer enn halvparten av FoU-virksomheten innenfor eksempelvis basalmedisin, vil basalmedisin settes som fagtilknytning. Ved en presentasjon av FoU-ressurser innenfor medisin og helsefag, tas det med andre ord utgangspunkt i statistikkenheter som har mer enn halvparten av sine FoU-aktiviteter innenfor dette fagområdet. Det innhentes også FoU-statistikk på utvalgte tematiske områder. Denne statistikken baserer seg på at alle enheter som inngår i statistikken skjønnsmessig kan oppgi hvor stor andel av FoU-virksomheten i prosent som faller inn under de oppgitte temaområdene. I monitoren presenteres statistikk for temaområdet helse og omsorg, avgrenset som:<blockquote>Helse og helsefremmende forhold, forebygging, årsaksmekanismer til sykdom, reduksjon og behandling av sykdommer og funksjonsbegrensninger og organisering og effektivisering av tjenestene i helse- og omsorgssektoren. (Definisjonen ble noe endret i 2015.)</blockquote><h3>OECDs definisjon av forskning og utviklingsarbeid</h3>Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap – herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn – og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser: FoU kan deles inn i følgende tre aktiviteter: <ul><li>Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk. </li><li>Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. </li><li>Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring og som er rettet mot: å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester. </li></ul><h3>OECDs definisjon av innovasjon</h3>Innovasjon er introduksjon av nye eller vesentlig forbedrede produkter (varer eller tjenester) eller prosesser, nye metoder for markedsføring eller nye organisatoriske metoder i forretningspraksis, arbeidsplassrutiner eller eksterne relasjoner. En innovasjon kan være basert på resultater av enten ny teknologisk utvikling, nye kombinasjoner av eksisterende teknologi eller utnyttelse av annen kunnskap ervervet av foretaket. Dette omfatter FoU, men også annen aktivitet. Innovative foretak er foretak som i løpet av de siste tre årene enten har introdusert nye eller vesentlig endrede varer eller tjenester på markedet, tatt i bruk nye eller vesentlig endrede prosesser (PP-innovasjon) eller gjennomført markeds- eller organisasjonsinnovasjon. Foretak som bare har hatt pågående innovasjonsaktivitet som ennå ikke var blitt ferdigstilt eller var blitt avbrutt, er ikke inkludert blant innovative foretak. Innovasjonen skal være ny for foretaket; den må ikke nødvendigvis være ny for markedet. Det er ikke avgjørende om innovasjonen er utviklet av foretaket selv eller av andre foretak. Det kan skilles mellom 4 typer innovasjon: <ul><li>Produktinnovasjon er en vare eller tjeneste som enten er ny eller vesentlig forbedret med hensyn til dets egenskaper, tekniske spesifikasjoner, innebygd programvare eller andre immaterielle komponenter eller brukervennlighet. </li><li>Prosessinnovasjon omfatter nye eller vesentlig forbedrede produksjonsteknologier/-metoder og nye eller vesentlig forbedrede metoder for levering av varer og tjenester. </li><li>Organisasjonsinnovasjon er gjennomføring av nye organisatoriske metoder i foretaket (inklusive kunnskapssystemer), organisering av arbeidsrutiner/-prosesser eller bruk av nye eksterne relasjoner for foretaket. </li><li>Markedsinnovasjon (markedsføring) er gjennomføring av et nytt markedsføringskonsept eller ny markedsføringsstrategi som adskiller seg vesentlig fra foretakets nåværende metoder og som ikke har vært brukt av foretaket tidligere. Dette krever vesentlige endringer i produktets design eller innpakning, produktplassering, promotering eller prissetting. </li></ul>Nærmere informasjon om innhenting av FoU-statistikk, målemetoder, avgrensninger etc finnes på <a href="http://www.nifu.no/statistikk/om-fou/">NIFUs nettsider</a>, samt i metodevedlegget til rapporten Det norske forsknings og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer, som kan lastes ned <a href="http://www.forskningsradet.no/prognett-indikatorrapporten/Forside/1224698172624">her</a>.

definition-page-ingress

HelseOmsorg21-monitor (HO21-monitor) skal vise statistikk om forsknings- og innovasjonsaktiviteter innenfor helse og omsorg i Norge, blant annet med tanke på at man skal kunne følge utviklingen på områder som prioriteres i HelseOmsorg21-strategien. Helse og omsorg er brede kategorier som ikke har noe eksakt motsvar i statistiske definisjoner. Monitoren vil derfor ha ulike innganger til helse og omsorg uten at det legges noen enhetlig og gjennomgående definisjon til grunn. 

definition-page-title

download-datasource-fail

Noe gikk galt.
Ønsker dere likevel datagrunnlaget kan dere kontakte systemeier.

Epost: fhs@forskningsradet.no

download-image

dropdown-aggregation

dropdown-chart-type

dropdown-cpi-current

dropdown-cpi-title

dropdown-hierarchy-back

dropdown-price-index-current

dropdown-price-index-option

dropdown-price-index-title

dropdown-range-from-label

dropdown-range-to-label

dropdown-reset

dropdown-tooltip:DALY

DALY er samlemålet på sykdomsbyrde i Global Burden of Disease-prosjektet og er summen av tapte leveår (YLL) og helsetap (YLD). Data er tilgjengelig hvert femte år f.o.m. 1990.

dropdown-tooltip:DALY:subheader

Helsetapsjusterte leveår (Disability-Adjusted Life Years)

dropdown-tooltip:Deaths

dropdown-tooltip:Deaths:subheader

dropdown-tooltip:Dødsfall

Antall dødsfall som følge av sykdommen.

dropdown-tooltip:YLD

Beregnes ved å multiplisere prevalens av sykdommer og skader med tilhørende helsetapsvekter. Data er tilgjengelig hvert femte år f.o.m. 1990.

dropdown-tooltip:YLD:subheader

Helsetap (Years Lived with Disability)

dropdown-tooltip:YLL

Tapte leveår er gjenstående forventet levetid ved den alderen dødsfallet skjer. Størrelsen hentes fra en referanse-dødelighetstabell som er konstruert fra de laveste dødelighetsratene observert globalt. Samme referanse benyttes for menn og kvinner.

dropdown-tooltip:YLL:subheader

Tapte leveår (Years of Life Lost)

e-mail

error-title

export-chart

feedback-button

feedback-content

Monitoren utvikles stadig og vi setter stor pris på dine forslag og tilbakemeldinger.

feedback-form-description-label

feedback-form-description-placeholder

feedback-form-email-label

feedback-form-email-placeholder

feedback-heading

feedback-submit-button

feedback-submit-error-message

En feil oppsto under tilbakemelding. En e-post kan alternativt sendes til hei@helseomsorg21monitor.no.

feedback-submit-message

Takk for din tilbakemelding! Administratorer og utviklere hos HelseOmsorg21-monitor har mottatt meldingen. Dersom du har oppgitt e-post, kan vi komme til å kontakte deg angående din tilbakemelding.

footer-contributors

HO21-monitor er utviklet av Norges forskningsråd på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet.

footer-copyright

frontpage-button

frontpage-content

HelseOmsorg21-monitor (HO21-monitor) viser statistikk om forsknings- og innovasjonsaktiviteter innenfor helse og omsorg i Norge. Formålet er å samle relevant statistikk på ett sted og gi et godt kunnskapsgrunnlag for beslutninger på alle nivåer. I monitoren vil du finne interaktive figurer som viser statistikk om blant annet økonomiske og personalmessige ressurser, hvilke sykdommer det forskes på, forskningsresultater, og hvilke sykdommer som er utbredt i befolkningen.

frontpage-news-heading

frontpage-title

Statistikk om forskning og innovasjon innenfor helse og omsorg

heatmap-chart

heatmap-chart-description

Hold musepekeren over et punkt eller en kategori for mer informasjon.

line-chart

line-chart-description

Linjene viser {xAxis} per {yAxis}. Hold musepekeren over de ulike punktene for mer informasjon.

link-external

load-chart-fail

load-chart-page-error

load-data-provider-fail

load-data-source-fail

news-entry

newsletter-subscribe-button

percentage

phone

print-aggregation

read-about-monitor

sankey-chart

sankey-chart-description

Ressursflytdiagrammet viser hvordan ressurser overføres fra mellom flere aktører.

Kliniske behandlingsstudier i helseforetakene

Cristin: Rapportering av kliniske behandlingsstudier

Antall legemiddelutprøvinger fordelt på fase