Forskningsrådet HelseOmsorg21 Monitor

Definisjoner og statistikkgrunnlag

HelseOmsorg21-monitor (HO21-monitor) skal vise statistikk om forsknings- og innovasjonsaktiviteter innenfor helse og omsorg i Norge, blant annet med tanke på at man skal kunne følge utviklingen på områder som prioriteres i HelseOmsorg21-strategien. Helse og omsorg er brede kategorier som ikke har noe eksakt motsvar i statistiske definisjoner. Monitoren vil derfor ha ulike innganger til helse og omsorg uten at det legges noen enhetlig og gjennomgående definisjon til grunn.

HelseOmsorg21-monitor viser statistikk fra ulike kilder. I og med at det ikke finnes noen nasjonal eller internasjonal avgrensning av helse og omsorg for statistikkbruk, vil det uunngåelig være slik at det ikke er samme definisjon som legges til grunn for all statistikken som presenteres. Det er derfor viktig å være oppmerksom på hvilke definisjoner og avgrensninger som legges til grunn for de figurene som presenteres. Så langt det er mulig redegjøres det for statistikkgrunnlaget i presentasjoner av figurer, i fotnoter og via lenker til statistikkprodusentene.

I og med at grunnlaget for statistikken varierer, er det heller ikke alltid mulig å gjøre sammenligninger på tvers av statistikk-kildene eller beregne indikatorer på tvers av ulike kilder. Generelt bør man utvise varsomhet ved sammenstillinger og være observant overfor de avgrensninger og metodiske forhold som ligger til grunn for den aktuelle statistikken.

Sektorinndeling

I monitoren deles det i hovedsak inn i fire FoU-utførende sektorer:
  • Næringslivet: omfatter foretak som er markedsprodusenter av varer og tjenester rettet mot økonomisk fortjeneste.
  • Instituttsektoren: omfatter næringslivsrettede og offentlig rettede forskningsinstitutter samt enheter med FoU som del av sin virksomhet, samt museer.
  • Universitets- og høgskolesektoren: omfatter institusjoner som tilbyr høyere utdanning; universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler.
  • Helseforetak: omfatter helseforetak med universitetssykehusfunksjon, helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private ideelle sykehus.

Helseforetakene er ikke skilt ut som egen sektor i alle typer statistikk. Der denne inndelingen ikke er mulig inngår helseforetak med universitetssykehusfunksjon i universitets- og høgskolesektoren, mens øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus inngår i instituttsektoren.

Nærmere om FoU-statistikken for helseforetakene

FoU-statistikken for helseforetakene bygger på materiale fra et eget, underliggende målesystem for ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) som er utviklet for spesialisthelsetjenesten, det vil si helseforetak og private, ideelle sykehus. Målesystemet ble etablert på initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og de regionale helseforetakene (RHF), etter at Staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra 2002.

Målesystemet dekker i prinsippet all ressursbruk til FoU i spesialisthelsetjenesten, og er samordnet med den øvrige FoU-statistikken. Målesystemet dekker i prinsippet også alle FoU-utførende enheter i spesialisthelsetjenesten i Norge, i alt 38 rapporteringsenheter i 2014. Av disse var 23 organisert som helseforetak, og av disse igjen var seks godkjente universitetssykehus. De øvrige 15 enhetene var private, ideelle sykehus som hadde driftsavtale med et RHF. De fire RHFene inngår også i målesystemet. Private, kommersielle sykehus inngår derimot ikke, men regnes til næringslivet.

Det underliggende målesystemet er lagt opp etter regnskapsprinsippet. Det er derfor stilt tilleggsspørsmål om årets avskrivninger og årets investeringer for å kunne regne om økonomitallene til og presentere dem etter kontantprinsippet, som ligger til grunn i FoU-statistisk sammenheng. En hovedforskjell på de to prinsippene er at i henhold til kontantprinsippet skal alle anskaffelser avskrives fullt ut i anskaffelsesåret, mens de etter regnskapsprinsippet kan fordeles på flere år etter gjeldende avskrivningsregler. For å «oversette» innrapportert materiale til kontantprinsippet har man valgt å benytte en forholdsvis grov tilnærming, som innebærer at årets avskrivninger trekkes ut av driftskostnadene. Til driftskostnader, eksklusive avskrivninger, legges så årets investeringer. Som mål for investeringer brukes anskaffelsesverdien på varige driftsmidler, det vil si utstyr, instrumenter, bygg og anlegg med videre.

Fagområder

Generelt er det slik at helsen påvirkes av en rekke faktorer, og det finnes ingen enkel og naturlig avgrensing av forskning og innovasjon relatert til helse eller helse og omsorg. En kjerne utgjøres av den medisinske og helsefaglige forskningen rettet mot å forstå og forbedre helsen, men området omfatter også forskning innenfor en rekke andre fag knyttet til helse- og omsorgstjenester (f.eks. innen administrasjon og ledelse, teknologi og IT-tjenester). Det kan også finnes mye helserelevant forskning innenfor fag eller områder som ikke primært er helserettet, men som påvirker helsen (knyttet til næringsmidler eller fysiske omgivelser, reduksjon av forurensning osv.). Spørsmål om avgrensninger melder seg i alle grenseområder, f.eks. om hvor grensen går for når grunnleggende biologisk forskning (f.eks. genetikk) bør regnes som helserettet. På tjenestefeltet er det en avgrensning til sosiale tjenester og andre velferdsordnin¬ger (som ikke inngår i monitoren).

En vesentlig del av statistikken som presenteres i monitoren omfatter FoU-aktivitet innenfor fagområdet medisin og helse. Fagområdet omfatter basale medisinske/odontologiske fag, klinisk medisinske fag, helsefag, klinisk odontologiske fag, idrettsmedisinske fag og andre og felles fag innenfor medisin og helsefag.

Opplysningene om fagområdefordelinger innhentes på noe ulike måter fra de ulike sektorene. Miljøene i UoH-sektoren og instituttsektoren blir bedt om å foreta en prosentvis fordeling av FoU-aktivitetene sine på fagområder i spørreskjemaet for FoU-statistikken. Fra UoH-sektoren innhentes dessuten opplysninger om disiplin eller faggruppe, dvs. man går et nivå lenger ned og ber om fordelinger innenfor f.eks. medisin og helsefag. Med bakgrunn i svarene gis enheten en fagkode etter et mest-kriterium; der et institutt oppgir mer enn halvparten av FoU-virksomheten innenfor eksempelvis basalmedisin, vil basalmedisin settes som fagtilknytning. Ved en presentasjon av FoU-ressurser innenfor medisin og helsefag, tas det med andre ord utgangspunkt i statistikkenheter som har mer enn halvparten av sine FoU-aktiviteter innenfor dette fagområdet.

Det innhentes også FoU-statistikk på utvalgte tematiske områder. Denne statistikken baserer seg på at alle enheter som inngår i statistikken skjønnsmessig kan oppgi hvor stor andel av FoU-virksomheten i prosent som faller inn under de oppgitte temaområdene. I monitoren presenteres statistikk for temaområdet helse og omsorg, avgrenset som:

Helse og helsefremmende forhold, forebygging, årsaksmekanismer til sykdom, reduksjon og behandling av sykdommer og funksjonsbegrensninger og organisering og effektivisering av tjenestene i helse- og omsorgssektoren. (Definisjonen ble noe endret i 2015.)

OECDs definisjon av forskning og utviklingsarbeid

Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap – herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn – og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser: FoU kan deles inn i følgende tre aktiviteter:

  • Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk.
  • Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.
  • Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring og som er rettet mot: å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester.

OECDs definisjon av innovasjon

Innovasjon er introduksjon av nye eller vesentlig forbedrede produkter (varer eller tjenester) eller prosesser, nye metoder for markedsføring eller nye organisatoriske metoder i forretningspraksis, arbeidsplassrutiner eller eksterne relasjoner. En innovasjon kan være basert på resultater av enten ny teknologisk utvikling, nye kombinasjoner av eksisterende teknologi eller utnyttelse av annen kunnskap ervervet av foretaket. Dette omfatter FoU, men også annen aktivitet.

Innovative foretak er foretak som i løpet av de siste tre årene enten har introdusert nye eller vesentlig endrede varer eller tjenester på markedet, tatt i bruk nye eller vesentlig endrede prosesser (PP-innovasjon) eller gjennomført markeds- eller organisasjonsinnovasjon. Foretak som bare har hatt pågående innovasjonsaktivitet som ennå ikke var blitt ferdigstilt eller var blitt avbrutt, er ikke inkludert blant innovative foretak. Innovasjonen skal være ny for foretaket; den må ikke nødvendigvis være ny for markedet. Det er ikke avgjørende om innovasjonen er utviklet av foretaket selv eller av andre foretak. Det kan skilles mellom 4 typer innovasjon:

  • Produktinnovasjon er en vare eller tjeneste som enten er ny eller vesentlig forbedret med hensyn til dets egenskaper, tekniske spesifikasjoner, innebygd programvare eller andre immaterielle komponenter eller brukervennlighet.
  • Prosessinnovasjon omfatter nye eller vesentlig forbedrede produksjonsteknologier/-metoder og nye eller vesentlig forbedrede metoder for levering av varer og tjenester.
  • Organisasjonsinnovasjon er gjennomføring av nye organisatoriske metoder i foretaket (inklusive kunnskapssystemer), organisering av arbeidsrutiner/-prosesser eller bruk av nye eksterne relasjoner for foretaket.
  • Markedsinnovasjon (markedsføring) er gjennomføring av et nytt markedsføringskonsept eller ny markedsføringsstrategi som adskiller seg vesentlig fra foretakets nåværende metoder og som ikke har vært brukt av foretaket tidligere. Dette krever vesentlige endringer i produktets design eller innpakning, produktplassering, promotering eller prissetting.

Nærmere informasjon om innhenting av FoU-statistikk, målemetoder, avgrensninger etc finnes på NIFUs nettsider, samt i metodevedlegget til rapporten Det norske forsknings og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer, som kan lastes ned her.