Figuren viser Forskningsrådets bevilgninger fordelt på institusjoner. Bruk filterboks Årstall for å avgrense perioden. Du kan også vise statistikk for hver enkelt institusjon ved hjelp av filterboksen Institusjoner.

Velg enten visning av fagområdet Medisin og helsefag eller temaet Helse og omsorg i filterboks under figuren. Temaet Helse og omsorg er en bredere kategori, som også viser forskning innen andre fagdisipliner, som er relevant for helse og omsorg. Hvis ingen valg gjøres, viser figuren statistikk for temaet Helse og omsorg.

Forskningsrådet ‒ institusjon

Figuren viser prosjektleders kjønn for Forskningsrådets prosjekter.

Velg enten visning av fagområdet Medisin og helsefag eller temaet Helse og omsorg i filterboks under figuren. Temaet Helse og omsorg er en bredere kategori, som også viser forskning innen andre fagdisipliner, som er relevant for helse og omsorg. Hvis ingen valg gjøres, viser figuren statistikk for temaet Helse og omsorg.

Forskningsrådet ‒ prosjektleders kjønn

Figuren viser finansieringen av helse- og omsorgsforskning innenfor de ulike aktivitetene i Forskningsrådet. Som utgangspunkt vises de 12 største aktivitetene i perioden 2009 og framover. 

Bruk filterboksen Årstall for å avgrense perioden og filterboksen Virkemiddel for å vise statistikk for en eller flere utvalgte virkemidler. 

Velg enten visning av fagområdet Medisin og helsefag eller temaet Helse og omsorg i filterboksen Velg fag eller tema. Temaet Helse og omsorg er en bredere kategori, som også viser forskning innen andre relevante fagfelt. Hvis ingen valg gjøres, viser figuren statistikk for temaet Helse og omsorg.

Forskningsrådet ‒ aktiviteter

Figuren viser finansieringen av helse- og omsorgsforskning i Forskningsrådet. Som utgangspunkt vises totalt bevilget beløp per år i perioden 2009 og framover. Velg ulike visninger av Forskningsrådets prosjektdata i filterboksen Figur. Bruk filterboks Årstall for å avgrense perioden. 
Velg enten visning av fagområdet Medisin og helsefag eller temaet Helse og omsorg i filterboks under figuren. Temaet Helse og omsorg er en bredere kategori, som også viser forskning innen andre fagfelt, som er relevant for helse og omsorg. Hvis ingen valg gjøres, viser figuren statistikk for temaet Helse og omsorg.

Forskningsrådet

Figuren viser fordelingen av Forskningsrådets bevilgninger på helseregioner og fylker.

Velg enten visning av fagområdet Medisin og helsefag eller temaet Helse og omsorg i filterboks under figuren. Temaet Helse og omsorg er en bredere kategori, som også viser forskning innen andre fagdisipliner, som er relevant for helse og omsorg. Hvis ingen valg gjøres, viser figuren statistikk for temaet Helse og omsorg.

Forskningsrådet ‒ helseregion og fylke

Figuren viser fordelingen av Forskningsrådets bevilgninger på helseregionene.
Velg enten visning av fagområdet Medisin og helsefag eller temaet Helse og omsorg i filterboks under figuren. Temaet Helse og omsorg er en bredere kategori, som også viser forskning innen andre fagdisipliner, som er relevant for helse og omsorg. Hvis ingen valg gjøres, viser figuren statistikk for temaet Helse og omsorg.

Forskningsrådet ‒ helseregion

Figuren viser Forskningsrådets bevilgninger fordelt på sektorene hvor forskingen utføres.

Velg enten visning av fagområdet Medisin og helsefag eller temaet Helse og omsorg i filterboks under figuren. Temaet Helse og omsorg er en bredere kategori, som også viser forskning innen andre fagdisipliner, som er relevant for helse og omsorg. Hvis ingen valg gjøres, viser figuren statistikk for temaet Helse og omsorg.

Forskningsrådet ‒ sektor

Figuren viser hvordan Forskningsrådets bevilgninger fordeler seg på fylker. 
Som utgangspunkt vises de 7 største fylkene totalt i perioden, men du kan velge å se hvert enkelt fylke i filterboksen under. Velg enten visning av fagområdet Medisin og helsefag eller temaet Helse og omsorg i filterboks under figuren. Temaet Helse og omsorg er en bredere kategori, som også viser forskning innen andre fagdisipliner, som er relevant for helse og omsorg. Hvis ingen valg gjøres, viser figuren statistikk for temaet Helse og omsorg.

Forskningsrådet ‒ fylke

Figuren viser Forskningsrådets bevilgninger til helseforetakene ‒ fordelt regionalt og på hvert enkelt helseforetak.
Benytt filterboks Velg fag eller tema for å se statistikk for enten fagområdet Medisin og helsefag eller temaet Helse og omsorg. Temaet Helse og omsorg er en bredere kategori, som også viser forskning innen andre fagdisipliner, som er relevant for helse og omsorg. Hvis ingen valg gjøres, viser figuren statistikk for temaet Helse og omsorg.

Forskningsrådet ‒ helseforetak

Forskningsrådet: Prosjektdata

Sentrale data for Forskningsrådets prosjekter innenfor temaet "Helse og omsorg" for årene 2009 og framover, og innenfor fagområdet "Medisin og helsefag" for årene 2004 og framover. Temaet Helse og omsorg er en bredere kategori enn fagområdet, da det også omfatter forskning innen andre fagfelt, som er relevant for helse og omsorg.

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

2022

Årstall

AAL - Active and Assisted Living Research and Development Programme

AB-MED1 - Basal medisinsk forskning I

AB-MED2 - Basal medisinsk forskning II

AKLIMED - Klinisk medisin

ALDER - Aldersforskning

AS-HEL - Samfunnsmedisin og helsetj.

BARN - Barn som pårørende

BEDREHELSE - Bedre helse og livskvalitet

BEHANDLING - God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering

BIA - Brukerstyrt innovasjonsarena

BIOBANK - Humane biobanker og helsedata

BIOFYS - Fysiologiske og anatomiske fag

BIOMOL - Molekylær biovitenskap og bioteknologi

BIONÆR - Bionæringsprogram

BIOTEK2021 - Bioteknologi for verdiskaping

BRANNSIKKERHET - Forsknings- og innovasjonssentre for brannsikkerhet

COSTINF - COST Infrastruktur

COVID-19 - COVID-19

DEMOS - Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning

DEMOSREG - Demokrati, styring og regional

DIP - Design Pilot

DIV-AKT - Diverse aktiviteter hak=DI

DIV-INT - Annet internasjonalt samarbeid

ELSA - Etiske,rettslige og samf.m. as

EMBLNODE - Nord EMBLsenter i molekylærmed

ENERGIX - Stort program energi

ESRF - ESRF – Program for synkrotronforskning

EU-STRA - Strålevern

EU7-STRA - Strålevern, EUs 7. rammeprog

EUNETTVERK - EU-nettverk

EUROSTARS - EUROSTARS

EVAFORLØP - Evaluering av pakkeforløp for kreft

EVAFRIVALG - Evaluering av fritt behandlingsvalg

EVALPSYK - Evaluering - opptrappingsplan psykisk helse

EVAOMSKJÆRING - Evaluering av omskjæring av gutter

EVASAM - Evaluering av samhandl.reform

EVITA - eVitenskap

FARM - Farmakologisk, farmasøytisk forskning

FFL-JA - Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

FIFOS - Innovasjon og fornyelse i offentlig sektor

FINNUT - Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

FKB - Forskningssentre for klinisk behandling

FLINSTUD - Forskerlinjen/Studentstipend

FOLKEHELSE - Folkehelse

FORINFRA - Nasj.sats. forskn.infrastrukt

FORKOMMUNE - Forskning og innovasjon i kommunesektoren

FORNY-3 - Kommersialisering av FoUresultater

FORNY20 - FORNY2020

FORREGION - Forskningsbasert innovasjon i regionene

FORSKSKOLE - Forskerskoler

FORSTERK - Forsterkningsmidler

FRIBIO - Biologi og biomedisin

FRIBIO2 - FRIPRO forskerprosjekt, biologi

FRIHUM - Fri prosjektstøtte humanistiske fag

FRIHUMSAM - Fri prosj.st. hum og sam

FRIMED - Klinisk medisin og folkehelse

FRIMED2 - FRIPRO forskerprosjekt, medisin og helse

FRIMEDBIO - Fri prosj.st. med.,helse,biol

FRIMUF - Miljø- og utviklingsforskning

FRINAT - Matematikk og naturvitenskap

FRINATEK - Fri prosj.st. mat.,naturv.,tek

FRISAM - Fri prosjektstøtte samfunnsvitenskap

FRISAM2 - FRIPRO forskerprosjekt, samfunnsvitenskap

FRITEK - Teknologi

FUGE - Funksjonell genomforskn.i Norg

GAVEFORST - Gaveforsterkningsordningen

GENDERNETPLUS - GENDER NET Plus Cofund

GENSTIM - Gen. stim.tiltak/nettv.bygging

GLOBALBÆREKRAFT - Forskning for global bærekraft

GLOBHELS - Global helse

GLOBVAC - Global helse- og vaksin.forskn

GNBIO - Grunnleggende næringsrettet bioteknologi

GRØNNPLATTFORM - Grønn plattform

HAVBRUK2 - Stort program for havbruksforskning

HAVBRUKS - Havbruk - en næring i vekst

HEALTHPRIO - Priority Setting in Global Hea

HELSE-EU - Helse EU posisjoneringsmidler

HELSEINNOVASJON - Helseinnovasjon

HELSESAM - Helse og samfunn

HELSEVEL - Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

HELSEVEL-H - Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

HELSEVEL-V - Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

HUM - Fagkomiteen for humaniora

IKTHELSE - IKT i helsetjenesten

IKTPLUSS - IKT og digital innovasjon

INDNOR - India-programmet

INNOFFARENA - Innovasjonsarena for stat og kommune

INT-BILAT - BILAT-ordningen

INTPART - International Partnerships for Excellent Education and Research

IS-AUR - Samarb.progr. Norge Frankrike

IS-BILAT - Mobilitet Norge-USA /Canada

IS-DAAD - Forskerutveksl. Norge-Tyskland

IS-JSPS - JSPSmobilitet fra Japan

IS-MOBIL - Mobilitetsprogr.f.utl.Ph.D-stu

IS-NAD - Samarbeid med NORAD-land

IS-NORDIC - Nordic Pilot Programme for NSF

IS-STP - Statsstipendprogram, utlendinger

IS-TOPP - Toppfinans. av M.Curie-stipend

ISP - Institusjonsforankrede strategiske prosjekt

ISPBIOMED - ISP - biologi og biomedisin

Virkemiddel

Tema

Velg tema eller fag

tyskland

404-title

about-aggregation

about-definitions-and-statistics

about-monitor

about-page-content

Første versjon av monitoren ble lansert i november 2016. Den blir fortløpende oppdatert etter hvert som nye kilder til relevant statistikk blir tilgjengelig og eksisterende statistikk blir oppdatert. Initiativet til monitoren ble tatt i <a href="http://www.forskningsradet.no/prognett-helseomsorg21/Forside/1253985487298">HelseOmsorg21-strategien</a> og fulgt opp gjennom regjeringens handlingsplan for oppfølging av strategien. Regjeringens handlingsplan understreker at monitoren "Skal gi et løpende og formålstjenlig kunnskapsgrunnlag om ressursbruk, resultater og effekter av forsking og innovasjon innenfor helse og omsorg og har på lengre sikt som ambisjon å dekke alle aktørene. Monitoren skal inneholde indikatorer som omfatter alle satsingsområdene i HelseOmsorg21-strategien". Målet med monitoren er derfor å gi et så heldekkende bilde som mulig. I første versjon benyttes foreliggende statistikk fra nasjonale statistikkprodusenter, herunder SSB, NIFU, CRIStin og Folkehelseinstituttet. I tillegg inngår statistikk fra virkemiddelaktørene, blant annet Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Nært samarbeid med de som bidrar med statistikk er en forutsetning for at monitoren skal holde et høyt kvalitetsnivå. <h3>Videreutvikling</h3> Eksisterende statistikk er ikke tilstrekkelig til å belyse alle sider ved det som tas opp i HelseOmsorg21-strategien. Et eksempel er at det hittil har vært relativt dårlig statistikk for forskning og innovasjon i og for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Et annet at utviklingen i helsenæringen, med nye bedrifter og forskningsområder, ikke fullt ut reflekteres i eksisterende statistikk. Et tredje eksempel er at Health Research Classification System (HRCS), et internasjonalt klassifiseringsystem for helseforskning, kun dekker deler av helseforskningen som finansieres i Norge. For at monitoren skal fylle sin funksjon er det igangsatt utviklingsarbeid på disse og andre områder slik at statistikken kan bli bedre. I og med at hovedmålene med all forskning og innovasjon på dette området er bedre helse i befolkningen og bedre helse- og omsorgstjenester, er det også en utfordring å få fram statistikk og indikatorer som viser sammenhengen mellom innsatsfaktorer og forbedringer på samfunnsnivå. Det er også andre områder der statistikkgrunnlaget kan forbedres, eller der eksisterende statistikk kan presenteres på nye og mer informative måter. Det er tanken at monitoren skal videreutvikles til å dekke helse og omsorg i enda større bredde. Vi mottar derfor gjerne <a onclick=" window.scrollTo(0,document.body.scrollHeight);">forslag til forbedringer</a> eller nye elementer som kan bidra til å gjøre neste versjon bedre. HelseOmsorg21-monitor er utviklet og driftes av <a href="https://www.forskningsradet.no/">Norges forskningsråd</a> på oppdrag fra <a href="https://www.regjeringen.no/no/dep/hod">Helse og omsorgsdepartementet</a>. Den tekniske utviklingen er gjort av <a href="https://netcompany.no/">Netcompany</a>.

about-page-ingress

HelseOmsorg21-monitor (HO21-monitor) skal vise statistikk om forsknings- og innovasjonsaktiviteter innenfor helse og omsorg i Norge. Gjennom å vise statistikk om blant annet befolkningens sykdomsbyrde, ressurser til forskning og innovasjon, og resultater fra aktivitetene, skal monitoren bidra til et godt kunnskapsgrunnlag for beslutninger på alle nivåer. 

about-page-title

aggregation

aggregation-settings

aggregations

bar-chart

bar-chart-description

Hold musepekeren over en søyle for mer informasjon.

bar-grouped-chart

bar-grouped-chart-description

bar-stacked-chart

bar-stacked-chart-description

contact-page-content

Norges forskningsråd;Postboks 564, 1327 Lysaker;Drammensveien 288, 0283 Oslo;22037000;22037001;ho21monitor@forskningsradet.no

contact-page-title

contact-us

cookies

cookies-page-content

Informasjonskapsler kan gi nettsteder verdifull innsikt i hvordan
 brukere benytter siden. HelseOmsorg21-monitor (HO21-monitor) bruker informasjonskapsler i våre nettløsninger. HO21-monitor vil aldri benytte denne informasjonen til å finne en enkeltbrukers mønster eller forsøke å indentifisere brukere.

HO21-monitor bruker informasjonskapsler til følgende formål:
<ul>
 <li>Avgjøre hvilke data som er populære og bør/kan kvalitetssikres eller utvides</li>
 <li>Avgjøre hvilke funksjoner som er populære og bør/kan kvalitetssikres eller utvides</li>
 <li>Kunne identifisere kilder til feil</li>
 <li>Bedre kunne avdekke og diagnostisere feil</li>
</ul>
HO21-monitor får sin statistikk fra Google Analytics. Det medfører at din bruk av våre nettsider, inklusiv din ip-adresse, kan bli overført til Google. HO21-monitor benytter Google Analytics sin anonymiseringsfunksjon som sørger for at de siste sifrene i brukerens IP-adresse blir maskert ved innsamling. IP-maskeringen skjer så snart data er mottatt av Google Analytics' innsamlingsverk, før det blir lagret, og blir behandlet i tråd med Googles personvernpolicy.

<ul>
 <li>_ga: Statistikk: Skiller brukere via en anonym identifikator</li>
 <li>_utma: Statistikk: Skiller brukere og brukersesjoner</li>
 <li>_utmz: Statistikk: Lagrer trafikkilden eller kampanjen som forklarer hvordan brukeren nådde siden.</li>
</ul>

<h3>Slik kan du slette informasjonskapsler</h3>
Ønsker du å slette informasjonskapslene eller sørg for at det ikke blir lagret flere, kan du endre innstillingene i nettleseren din. Finn din nettleser i lenkene under og følg den for å se hvordan å slette dine informasjonskapsler
<ul>
 <li><a href="https://support.google.com/chrome/answer/95647">Informasjonskapsler i Chrome</a></li>
 <li><a href="http://windows.microsoft.com/nb-no/internet-explorer/delete-manage-cookies#ie=ie-11">Informasjonskapsler i Internet Explorer 11</a></li>
 <li><a href="http://windows.microsoft.com/nb-no/internet-explorer/delete-manage-cookies#ie=ie-10">Informasjonskapsler i Internet Explorer 9 og 10</a></li>
 <li><a href="http://windows.microsoft.com/nb-no/internet-explorer/delete-manage-cookies#ie=ie-8">Informasjonskapsler i Internet Explorer 8</a></li>
 <li><a href="https://support.mozilla.org/en-US/kb/delete-cookies-remove-info-websites-stored">Informasjonskapsler i Mozilla Firefox</a></li>
 <li><a href="http://support.apple.com/kb/HT1677?viewlocale=no_NO">Informasjonskapsler i Safari</a></li>
 <li><a href="http://help.opera.com/Windows/8.51/nb/cookies.html">Informasjonskapsler i Opera</a></li>
</ul>

cookies-page-title

data-provider

data-providers

data-source

data-source-export

data-source-private

data-source-too-big

Datagrunnlaget er for stort til å vises i nettleseren. Gå til toppen av siden for å laste ned datasettet til en fil.

data-source-used-in

data-sources

definition-page-content

HelseOmsorg21-monitor viser statistikk fra ulike kilder. I og med at det ikke finnes noen nasjonal eller internasjonal avgrensning av helse og omsorg for statistikkbruk, vil det uunngåelig være slik at det ikke er samme definisjon som legges til grunn for all statistikken som presenteres. Det er derfor viktig å være oppmerksom på hvilke definisjoner og avgrensninger som legges til grunn for de figurene som presenteres. Så langt det er mulig redegjøres det for statistikkgrunnlaget i presentasjoner av figurer, i fotnoter og via lenker til statistikkprodusentene. I og med at grunnlaget for statistikken varierer, er det heller ikke alltid mulig å gjøre sammenligninger på tvers av statistikk-kildene eller beregne indikatorer på tvers av ulike kilder. Generelt bør man utvise varsomhet ved sammenstillinger og være observant overfor de avgrensninger og metodiske forhold som ligger til grunn for den aktuelle statistikken. <h3>Sektorinndeling</h3>I monitoren deles det i hovedsak inn i fire FoU-utførende sektorer:<ul><li>Næringslivet: omfatter foretak som er markedsprodusenter av varer og tjenester rettet mot økonomisk fortjeneste.</li><li>Instituttsektoren: omfatter næringslivsrettede og offentlig rettede forskningsinstitutter samt enheter med FoU som del av sin virksomhet, samt museer.</li><li>Universitets- og høgskolesektoren: omfatter institusjoner som tilbyr høyere utdanning; universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler.</li><li>Helseforetak: omfatter helseforetak med universitetssykehusfunksjon, helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private ideelle sykehus. </li></ul>Helseforetakene er ikke skilt ut som egen sektor i alle typer statistikk. Der denne inndelingen ikke er mulig inngår helseforetak med universitetssykehusfunksjon i universitets- og høgskolesektoren, mens øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus inngår i instituttsektoren.<h3>Nærmere om FoU-statistikken for helseforetakene</h3>FoU-statistikken for helseforetakene bygger på materiale fra et eget, underliggende målesystem for ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) som er utviklet for spesialisthelsetjenesten, det vil si helseforetak og private, ideelle sykehus. Målesystemet ble etablert på initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og de regionale helseforetakene (RHF), etter at Staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra 2002. Målesystemet dekker i prinsippet all ressursbruk til FoU i spesialisthelsetjenesten, og er samordnet med den øvrige FoU-statistikken. Målesystemet dekker i prinsippet også alle FoU-utførende enheter i spesialisthelsetjenesten i Norge, i alt 38 rapporteringsenheter i 2014. Av disse var 23 organisert som helseforetak, og av disse igjen var seks godkjente universitetssykehus. De øvrige 15 enhetene var private, ideelle sykehus som hadde driftsavtale med et RHF. De fire RHFene inngår også i målesystemet. Private, kommersielle sykehus inngår derimot ikke, men regnes til næringslivet.Det underliggende målesystemet er lagt opp etter regnskapsprinsippet. Det er derfor stilt tilleggsspørsmål om årets avskrivninger og årets investeringer for å kunne regne om økonomitallene til og presentere dem etter kontantprinsippet, som ligger til grunn i FoU-statistisk sammenheng. En hovedforskjell på de to prinsippene er at i henhold til kontantprinsippet skal alle anskaffelser avskrives fullt ut i anskaffelsesåret, mens de etter regnskapsprinsippet kan fordeles på flere år etter gjeldende avskrivningsregler. For å «oversette» innrapportert materiale til kontantprinsippet har man valgt å benytte en forholdsvis grov tilnærming, som innebærer at årets avskrivninger trekkes ut av driftskostnadene. Til driftskostnader, eksklusive avskrivninger, legges så årets investeringer. Som mål for investeringer brukes anskaffelsesverdien på varige driftsmidler, det vil si utstyr, instrumenter, bygg og anlegg med videre. <h3>Fagområder</h3>Generelt er det slik at helsen påvirkes av en rekke faktorer, og det finnes ingen enkel og naturlig avgrensing av forskning og innovasjon relatert til helse eller helse og omsorg. En kjerne utgjøres av den medisinske og helsefaglige forskningen rettet mot å forstå og forbedre helsen, men området omfatter også forskning innenfor en rekke andre fag knyttet til helse- og omsorgstjenester (f.eks. innen administrasjon og ledelse, teknologi og IT-tjenester). Det kan også finnes mye helserelevant forskning innenfor fag eller områder som ikke primært er helserettet, men som påvirker helsen (knyttet til næringsmidler eller fysiske omgivelser, reduksjon av forurensning osv.). Spørsmål om avgrensninger melder seg i alle grenseområder, f.eks. om hvor grensen går for når grunnleggende biologisk forskning (f.eks. genetikk) bør regnes som helserettet. På tjenestefeltet er det en avgrensning til sosiale tjenester og andre velferdsordnin¬ger (som ikke inngår i monitoren).En vesentlig del av statistikken som presenteres i monitoren omfatter FoU-aktivitet innenfor fagområdet medisin og helse. Fagområdet omfatter basale medisinske/odontologiske fag, klinisk medisinske fag, helsefag, klinisk odontologiske fag, idrettsmedisinske fag og andre og felles fag innenfor medisin og helsefag.Opplysningene om fagområdefordelinger innhentes på noe ulike måter fra de ulike sektorene. Miljøene i UoH-sektoren og instituttsektoren blir bedt om å foreta en prosentvis fordeling av FoU-aktivitetene sine på fagområder i spørreskjemaet for FoU-statistikken. Fra UoH-sektoren innhentes dessuten opplysninger om disiplin eller faggruppe, dvs. man går et nivå lenger ned og ber om fordelinger innenfor f.eks. medisin og helsefag. Med bakgrunn i svarene gis enheten en fagkode etter et mest-kriterium; der et institutt oppgir mer enn halvparten av FoU-virksomheten innenfor eksempelvis basalmedisin, vil basalmedisin settes som fagtilknytning. Ved en presentasjon av FoU-ressurser innenfor medisin og helsefag, tas det med andre ord utgangspunkt i statistikkenheter som har mer enn halvparten av sine FoU-aktiviteter innenfor dette fagområdet. Det innhentes også FoU-statistikk på utvalgte tematiske områder. Denne statistikken baserer seg på at alle enheter som inngår i statistikken skjønnsmessig kan oppgi hvor stor andel av FoU-virksomheten i prosent som faller inn under de oppgitte temaområdene. I monitoren presenteres statistikk for temaområdet helse og omsorg, avgrenset som:<blockquote>Helse og helsefremmende forhold, forebygging, årsaksmekanismer til sykdom, reduksjon og behandling av sykdommer og funksjonsbegrensninger og organisering og effektivisering av tjenestene i helse- og omsorgssektoren. (Definisjonen ble noe endret i 2015.)</blockquote><h3>OECDs definisjon av forskning og utviklingsarbeid</h3>Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap – herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn – og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser: FoU kan deles inn i følgende tre aktiviteter: <ul><li>Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk. </li><li>Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. </li><li>Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring og som er rettet mot: å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester. </li></ul><h3>OECDs definisjon av innovasjon</h3>Innovasjon er introduksjon av nye eller vesentlig forbedrede produkter (varer eller tjenester) eller prosesser, nye metoder for markedsføring eller nye organisatoriske metoder i forretningspraksis, arbeidsplassrutiner eller eksterne relasjoner. En innovasjon kan være basert på resultater av enten ny teknologisk utvikling, nye kombinasjoner av eksisterende teknologi eller utnyttelse av annen kunnskap ervervet av foretaket. Dette omfatter FoU, men også annen aktivitet. Innovative foretak er foretak som i løpet av de siste tre årene enten har introdusert nye eller vesentlig endrede varer eller tjenester på markedet, tatt i bruk nye eller vesentlig endrede prosesser (PP-innovasjon) eller gjennomført markeds- eller organisasjonsinnovasjon. Foretak som bare har hatt pågående innovasjonsaktivitet som ennå ikke var blitt ferdigstilt eller var blitt avbrutt, er ikke inkludert blant innovative foretak. Innovasjonen skal være ny for foretaket; den må ikke nødvendigvis være ny for markedet. Det er ikke avgjørende om innovasjonen er utviklet av foretaket selv eller av andre foretak. Det kan skilles mellom 4 typer innovasjon: <ul><li>Produktinnovasjon er en vare eller tjeneste som enten er ny eller vesentlig forbedret med hensyn til dets egenskaper, tekniske spesifikasjoner, innebygd programvare eller andre immaterielle komponenter eller brukervennlighet. </li><li>Prosessinnovasjon omfatter nye eller vesentlig forbedrede produksjonsteknologier/-metoder og nye eller vesentlig forbedrede metoder for levering av varer og tjenester. </li><li>Organisasjonsinnovasjon er gjennomføring av nye organisatoriske metoder i foretaket (inklusive kunnskapssystemer), organisering av arbeidsrutiner/-prosesser eller bruk av nye eksterne relasjoner for foretaket. </li><li>Markedsinnovasjon (markedsføring) er gjennomføring av et nytt markedsføringskonsept eller ny markedsføringsstrategi som adskiller seg vesentlig fra foretakets nåværende metoder og som ikke har vært brukt av foretaket tidligere. Dette krever vesentlige endringer i produktets design eller innpakning, produktplassering, promotering eller prissetting. </li></ul>Nærmere informasjon om innhenting av FoU-statistikk, målemetoder, avgrensninger etc finnes på <a href="http://www.nifu.no/statistikk/om-fou/">NIFUs nettsider</a>, samt i metodevedlegget til Indikatorrapporten (en årlig rapport over det norske forsknings- og innovasjonssystemet), som kan lastes ned <a href="https://www.forskningsradet.no/indikatorrapporten/">her</a>.

definition-page-ingress

HelseOmsorg21-monitor (HO21-monitor) skal vise statistikk om forsknings- og innovasjonsaktiviteter innenfor helse og omsorg i Norge, blant annet med tanke på at man skal kunne følge utviklingen på områder som prioriteres i HelseOmsorg21-strategien. Helse og omsorg er brede kategorier som ikke har noe eksakt motsvar i statistiske definisjoner. Monitoren vil derfor ha ulike innganger til helse og omsorg uten at det legges noen enhetlig og gjennomgående definisjon til grunn. 

definition-page-title

download-datasource-fail

Noe gikk galt.Ønsker dere likevel datagrunnlaget kan dere kontakte systemeier.Epost: lta@forskningsradet.no

download-image

dropdown-aggregation

dropdown-chart-type

dropdown-cpi-current

dropdown-cpi-title

dropdown-hierarchy-back

dropdown-price-index-current

dropdown-price-index-option

dropdown-price-index-title

dropdown-range-from-label

dropdown-range-to-label

dropdown-reset

dropdown-tooltip:DALY

DALY er samlemålet på sykdomsbyrde i Global Burden of Disease-prosjektet og er summen av tapte leveår (YLL) og helsetap (YLD). Data er tilgjengelig hvert femte år f.o.m. 1990.

Forskningsrådet: Prosjektdata

Forskningsrådets prosjektbank

Forskningsrådet ‒ aktiviteter